wordify
bokmålsordboka
koalisjon
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin coalescere ‘vokse sammen’
(midlertidig) forbund mellom stater, politiske partier eller lignende
Koalisjonen mellom de tre partiene
En koalisjon av land som kjemper mot opprørerne
koalisjonsparti
SUBSTANTIV
Parti som er med i en koalisjon
koalisjonsregjering
SUBSTANTIV
Regjering av flere politiske partier; jamfør koalisjon
koalisjonspartner
SUBSTANTIV
Partner i en koalisjon
nynorskordboka
koalisjon
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin coalescere ‘vekse saman’
(mellombels) samband mellom statar, politiske parti eller liknande
Ein ny koalisjon mellom dei fire partia
Ein breitt samansett koalisjon av miljøorganisasjonar og kommunar
koalisjonsparti
SUBSTANTIV
Parti som er med i ein koalisjon
koalisjonspartnar
SUBSTANTIV
Partnar i ein koalisjon
koalisjonsregjering
SUBSTANTIV
Regjering av fleire politiske parti; jamfør koalisjon