wordify
bokmålsordboka
knockout
SUBSTANTIV
Fra engelsk ‘slå ut’
Slag i boksing som gjør motstanderen kampudyktig
Vinne på knockout
Teknisk knockout
Det at en bokser dømmes ute av stand til å fortsette kampen
Slå knockout på
Slå ut, vinne over
Med sitt fantastiske førstehopp slo han knockout på alle konkurrentene
Danke ut
En politiker slo knockout på en annen politiker i avisspaltene
knockout
ADJEKTIV
Gjort kampudyktig; slått bevisstløs
Slå noen knockout
I overført betydning: helt utenfor; knekt
Bli knockout av varmen
knockoutseier
SUBSTANTIV
Seier med knockout
knockoute
VERB
Beseire ved knockout
nynorskordboka
knockout
SUBSTANTIV
Frå engelsk ‘slå ut’
Bokseslag som gjer motstandaren kampufør
Tape på knockout
Teknisk knockout
Det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen
Slå knockout på
Slå ut, vinne over
Dei slo knockout på dei andre i konkurransen
Danke ut
Dette partiet slår knockout på dei andre
knockout
ADJEKTIV
Gjord kampufør; slått medvitslaus
Slå nokon knockout
I overført tyding: heilt utanfor; knekt
Fotballaget er knockout
knockoutnederlag
SUBSTANTIV
knockoutsiger
SUBSTANTIV
Siger med knockout