wordify
bokmålsordboka
knirk
SUBSTANTIV
Av knirke
Knirkende lyd
Høre knirk i trappa
I overført betydning: skurring, vanskelighet
Det har vært en del knirk mellom ledelsen og de ansatte
knirkelyd
SUBSTANTIV
Lyd av noe som knirker
knirking
SUBSTANTIV
Det å knirke
Høre knirking i gulvplankene
knirke
VERB
Lydord
gnisse, rikse
Hengslene knirket
Gulvplankene knirket
Det knirket i snøen under skoene
Overf: fungere dårlig
Samarbeidet knirket
nynorskordboka
knirk
SUBSTANTIV
Av knirke
Det å knirke; knirkande lyd
Ha knirk i skoa
I overført tyding: skurring, vanske i arbeid eller liknande
Knirk i samarbeidet
knirkelyd, knirkeljod
SUBSTANTIV
Lyd av noko som knirkar
knirking
SUBSTANTIV
Det å knirke
Høyre ei svak knirking