wordify
bokmålsordboka
kniple
VERB
Av l.ty. knüppeln
Lage knipling med hjelp av kniplepinne og kniplepute
Hun knipler blonder
Brukt som adjektiv:
En kniplet brikke
kniplepinne
SUBSTANTIV
Hver av de trepinnene som tråden er nøstet opp på når en kniple
kniplepute
SUBSTANTIV
Polstra brett til å lage knipling på
nynorskordboka
kniple
VERB
Av l.ty. knüppeln
Lage knipling med hjelp av kniplepinne og kniplepinn
Hobbyen hennar er å kniple
Brukt som adjektiv:
Ein knipla duk
kniplemønster
SUBSTANTIV
Mønster til å kniple etter
kniplepinne, kniplepinn
SUBSTANTIV
Kvar av dei trepinnane som tråden er nøsta opp på når ein kniple