wordify
bokmålsordboka
kneise
VERB
Jf norr. kneikja ‘bøye bakover’ og kneik
Være rank
Hun kneiste i høysetet
Kneise med nakken
Være overlegen
Om byggverk, fjell og lignende: rage i været; ruve
Kirken kneiste oppe på bakken
Over bygda kneiser høye fjell
Brukt som adjektiv:
En kneisende fjellkjede
kneise med nakken
Være overlegen; Se: kneise
nynorskordboka
kneise
VERB
Jamfør norr. kneikja ‘bøye bakover’ og kneik
Om person: vere rank
Kneise med nakken
Vere overlegen
Om byggverk, fjell og liknande: nå høgt opp; ruve
Fjella kneisar bak oss
Brukt som adjektiv:
Den kneisande katedralen
kneise med nakken
Vere overlegen; Sjå: kneise