wordify
bokmålsordboka
klima
SUBSTANTIV
Gresk ‘helling’, egentlig om jordens stilling i forhold til solstrålene
Den gjennomsnittlige tilstand av værforholdene på et sted, værlag
Ha godt, fuktig, tørt klima
I overført betydning:
Forhandlingsklima
Det økonomiske klimaet er hardt
klimaanlegg
SUBSTANTIV
Anlegg som regulerer temperatur, luftsirkulasjon og fuktighet innendørs
klimafeber
SUBSTANTIV
Fellesbetegnelse på en del tropiske febersykdommer
klimagass
SUBSTANTIV
Gass som ved utslipp øker drivhuseffekten i atmosfæren
Det er tvingende nødvendig å redusere utslippene av klimagasser
nynorskordboka
klima
SUBSTANTIV
Gresk ‘skråning’
Gjennomsnittleg tilstand av vêrtilhøva på ein stad; vêrlag
Godt, dårleg klima
I overført tyding:
Det økonomiske klimaet er hardt
klimaanlegg
SUBSTANTIV
Anlegg som regulerer temperatur, ventilasjon og fukt innandørs
klimaendring
SUBSTANTIV
klimafeber
SUBSTANTIV
Samnamn på tropiske febersjukdomar