bokmålsordboka
kiting
SUBSTANTIV
Fra eng.
Sport der utøveren seiler på surfebrett, snøbrett eller ski ved hjelp av en stor drake som blir ført av vind
Kiting forutsetter gode vindforhold
Kiting på snø er populært
Mange driver med kiting på vann
nynorskordboka
kiting
SUBSTANTIV
Frå eng.
Sport der utøvaren seglar på surfebrett, snøbrett eller ski ved hjelp av ein stor drake som blir ført av vind
Lære seg kiting på ski eller brett
Ho konkurrerer i kiting både på land og på vatn