wordify
bokmålsordboka
kink
SUBSTANTIV
Opprinnelig ‘vridning’
Liten bøyning eller vridning
Gjøre en kink med hodet
Brå smerte i rygg eller nakke
Få kink i nakken
kinks
SUBSTANTIV
Kink
kinke
VERB
vri, forstrekke
Kinke seg
kinkse
VERB
kinke
nynorskordboka
kink
SUBSTANTIV
Samanheng med kank
Liten bøyg eller lita vriding
Gjere ein kink med hovudet
Brå smerte i rygg eller nakke
Få kink i ryggen
kinks
SUBSTANTIV
Kink
kinke
VERB
Av kink
Vrikke, vri seg, rugge
Kinke med hovudet
kinkse
VERB
Av kinke
kinke