bokmålsordboka
kidnappe
VERB
Fra engelsk , av kid ‘unge’ og nap ‘stjele’
Bortføre noen for å få utbetalt løsepenger eller innfridd visse krav
kidnapper
SUBSTANTIV
Fra engelsk
Person som kidnappe noen
nynorskordboka
kidnappe
VERB
Frå engelsk , av kid ‘unge’ og nap ‘stele’
Bortføre nokon med makt og berre sleppe personen fri mot oppfylling av visse krav
Kidnappe nokon og krevje løysepengar