wordify
bokmålsordboka
kelter
SUBSTANTIV
Fra latin celtae, av gresk keltoi
Person som tilhørte den vestligste gruppa av de indoeuropeiske oldtidsfolk i Europa
Etterkommer av kelter som utgjør et betydelig innslag av befolkningen i Irland, Skottland, Wales og Bretagne
nynorskordboka
keltar
SUBSTANTIV
Av latin celtae, av gresk keltoi
Person som høyrde til den vestlegaste gruppa av indoeuropeiske oldtidsfolk i Europa
Etterkomarar av keltar som utgjer eit stort innslag i befolkninga i Irland, Skottland, Wales og Bretagne