wordify
bokmålsordboka
kausjon
SUBSTANTIV
Fra lat. ‘forsiktighet’, av cavere ‘gå god for’
garanti som en stiller for at en annen kan betale gjelden sin
De bad foreldrene stille kausjon slik at de kunne få huslån
Om utenlanske forhold: pengesum som stilles som sikkerhet for å bli løslatt fra varetekt, og som må betales dersom den siktede ikke møter i retten
Hun ble løslatt mot en kausjon på 500 000 dollar
kausjonist
SUBSTANTIV
Jamfør kausjon
Person som stiller garanti for en annen
Foreldrene stod som kausjonister for lånet
kausjonsansvar
SUBSTANTIV
økonomisk ansvar som en kausjonist har
kausjonsbeløp
SUBSTANTIV
Beløp en kausjonere for
nynorskordboka
kausjon
SUBSTANTIV
Frå lat. ‘varsemd, trygd’, av cavere ‘trygde, gå god for’
garanti som ein stiller for at ein annan betaler gjelda si
Dei bad foreldra stille kausjon slik at dei kunne få huslån
Om utanlandske forhold: pengesum ein stiller som sikkerheit for å bli lauslaten frå varetekt, og som ein betaler om ein ikkje møter i retten
Han vart lauslaten mot ein kausjon på 600 000 dollar
kausjonist
SUBSTANTIV
Jamfør kausjon
Person som stiller garanti for ein annan
Dei stod som kausjonistar på lånet
kausjonsansvar
SUBSTANTIV
økonomisk ansvar som ein kausjonist har
kausjonsbeløp
SUBSTANTIV
Beløp ein kausjonere for