wordify
bokmålsordboka
katastrofe
SUBSTANTIV
Fra gr. ‘vendepunkt’
Hendelse som har store ødeleggende konsekvenser; omfattende ulykke
Jordskjelvet var en katastrofe for landet
Den største humanitære katastrofen i vår tid
Som etterledd i ord som:
flomkatastrofe, hungerkatastrofe, naturkatastrofe
Ulykkelig vending; ødeleggelse; sammenbrudd
Valget var en katastrofe for partiet
I litteraturvitenskap: avgjørende vending i et litterært verk
katastrofeområde
SUBSTANTIV
Geografisk område som er rammet av katastrofe
Etter flommen ble området erklært som katastrofeområde
katastrofeteori
SUBSTANTIV
I bestemt form: Karl Marx’ teori om at utviklingen i det kapitalistiske samfunnet på et visst trinn vil føre til økonomisk katastrofe
katastrofehjelp
SUBSTANTIV
Praktisk eller økonomisk hjelp ved katastrofe nødhjelp
nynorskordboka
katastrofe
SUBSTANTIV
Frå gr. ‘vendepunkt’
Hending som har store øydeleggjande konsekvensar; omfattande ulykke
Jordskjelvet var ei katastrofe for landet
Den største humanitære katastrofen i vår tid
Som etterledd i ord som:
flaumkatastrofe, hungerkatastrofe, naturkatastrofe
Ulykkeleg vending; øydelegging; samanbrot
Fotballkampen var ein katastrofe
I litteraturvitskap: avgjerande vending i handlinga i eit litterært verk
katastrofehjelp
SUBSTANTIV
Praktisk eller økonomisk hjelp med katastrofe naudhjelp
katastrofemelding
SUBSTANTIV
katastrofeområde
SUBSTANTIV
Geografisk område som er råka av katastrofe
Erklære som katastrofeområde