bokmålsordboka
karisma
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk charisma, fra gresk kharisma ‘gave’
Personlig tiltrekningskraft; utstråling
En politiker med karisma
karismatiker
SUBSTANTIV
Person med karisma
Tilhenger av en karismatisk bevegelse
karismatisk
ADJEKTIV
Som har karisma
En karismatisk leder
Som kommer av eller gjelder nådegave
Karismatisk vekkelse
Karismatisk bevegelse
Kristen bevegelse som blant annet praktiserer tungetale, profeti og helbredelse ved bønn
karismatisk bevegelse
Kristen bevegelse som blant annet praktiserer tungetale, profeti og helbredelse ved bønn; Se: karismatisk
nynorskordboka
karisma
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk charisma, frå gresk kharisma ‘gåve’
Personleg tildragingskraft; utstråling
Han har ein unik karisma
karismatikar
SUBSTANTIV
Person med karisma
Tilhengjar av ei karismatisk rørsle
karismatisk
ADJEKTIV
Som har karisma
Ein karismatisk leiar
Som kjem av eller gjeld nådegåve
Karismatisk vekking
Karismatisk rørsle
Kristen rørsle som mellom anna driv med tungetale, profeti og læking ved bøn
karismatisk rørsle
Kristen rørsle som mellom anna driv med tungetale, profeti og læking ved bøn; Sjå: karismatisk