wordify
bokmålsordboka
karakal
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra tyrkisk kara kulak ‘svart øre’
Rovdyr av gaupeslekta som lever i steppe- og ørkenområder i Afrika og Asia; ørkengaupe; Caracal caracal
nynorskordboka
karakal
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå tyrkisk kara kulak ‘svart øyre’
Rovdyr av gaupeslekta som lever i steppe- og ørkenområde i Afrika og Asia; ørkengaupe; Caracal caracal