wordify
bokmålsordboka
kapell
SUBSTANTIV
Norrønt kapella, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin capella, diminutiv av capa ‘kappe’, opprinnelig om det rommet der Sankt Martins kappe ble oppbevart
Mindre kirke; sidebygning i kirke
Som etterledd i ord som:
gravkapell
Lite orkester
Overbygg av bøyler med presenning på lastebil eller tilhenger
Lastebil med kapell
kapellan
SUBSTANTIV
Norrønt kapellánn, fra middelalderlatin , av capella; jamfør kapell
I større sogn: prest som er tilsatt ved siden av en sogneprest
kapellani
SUBSTANTIV
Stilling som kapellan
kapellmester
SUBSTANTIV
Dirigent for orkester
nynorskordboka
kapell
SUBSTANTIV
Norrønt kapella, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin capella, diminutiv av capa ‘kappe’, opphavleg ‘kyrkjerom der kappa til Sankt Martin var gøymd’
Mindre kyrkje; sidebygning i kyrkje
Bygda har berre kapell
Som etterledd i ord som:
gravkapell
Lite orkester
Overbygg av stenger og presenning på lasteplan
Lastebil med kapell
kapellan
SUBSTANTIV
Norrønt kapellánn, frå mellomalderlatin , av capella; jamfør kapell
I større sokn: prest som er tilsett attåt sokneprest
kapellani
SUBSTANTIV
Stilling som kapellan
kapellmeister
SUBSTANTIV
Dirigent for orkester