bokmålsordboka
kanne
SUBSTANTIV
Norr. kanna
Beholder med tut, hank og lokk til å skjenke av eller helle fra
Som etterledd i ord som:
Eldre mål for væske: to pott
En kann = 1,93 l
kannebærer
SUBSTANTIV
Av kanne
I flertall: planteslekt av insektetende klatreplanter med bladspisser som ligner kanner; Nepenthes
kannelyre
SUBSTANTIV
Fra fransk; jamfør kannelere
Loddrett rifle på søyle
kannestøper, kannestøyper
SUBSTANTIV
I betydingen ‘kunnskapsløs person’ etter L. Holbergs komedie ‘Den politiske Kandestøber’
Om eldre forhold: håndverker som lager kanner og lignende av tinn
Kunnskapsløs person som uttaler seg skråsikkert om (politiske) saker
nynorskordboka
kanne
SUBSTANTIV
Norr. kanna
Behaldar med tut, hank og lok til å skjenkje av el helle frå
Som etterledd i ord som:
Eldre mål for væske: to pott
Ei kanne = 1,93 l
Be om ei kanne øl
kanne
VERB
Norrønt kanna
Kjennast ved; ta seg av
Sauen kannar ikkje lammet sitt
Gjere krav på å eige; krevje
Sjå etter, mønstre
kanneberar
SUBSTANTIV
Av kanne
I fleirtal: planteslekt av insektetande klatreplanter med bladspissar som liknar kanner; Nepenthes
kannelyre
SUBSTANTIV
Frå fransk; jamfør kannelere
Loddrett rifle på søyle