wordify
bokmålsordboka
kanin
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin cuniculus
Dyr med gråbrun pels som ligner hare, men har kortere ører og bakbein; Oryctolagus cuniculus
Yngle som kaniner
Yngle mye og ofte
Trekke kaniner opp av hatten
Stadig komme med store overraskelser (som en tryllekunstner)
Kaninkjøtt
Spise kanin
kaninkjøtt
SUBSTANTIV
Kjøtt av kanin
kaninbur
SUBSTANTIV
bur til å ha kanin(er) i
kaninfor, kaninfôr
SUBSTANTIV
Mat for kaniner
Nedsettende: rå grønnsaker brukt som menneskeføde
nynorskordboka
kanin
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin cuniculus
Dyr med gråbrun pels som liknar hare, men har kortare øyre og bakbein; Oryctolagus cuniculus
Yngle som kaninar
Yngle sterkt og ofte
Trekkje kaninar opp av hatten
Stadig kome med store overraskingar (som ein tryllekunstnar)
Kaninkjøt
Ete kanin
kaninal, kaninavl
SUBSTANTIV
kaninfôr, kaninfor
SUBSTANTIV
Mat for kaninar
Neds: rå grønsaker brukt som menneskeføde