wordify
bokmålsordboka
kamuflere
VERB
Gj fr. camoufler; fra it. ‘maskere’
Gjøre vanskelig å oppdage eller kjenne igjen; jf kamuflasje
Tanksene er kamuflert med busker og greiner
I overført betydning: gjemme, skjule
Han vil kamuflere at han har kjøpt en kostbar bil
Brukt som adjektiv:
Et kamuflert forsøk på å dekke over dårlig økonomi
nynorskordboka
kamuflere
VERB
Gj fr. camoufler; frå it. ‘maskere’
Gjere vanskeleg å oppdage eller kjenne igjen; jf kamuflasje
Kamuflere brakka med fargar som liknar grunnen omkring
I overført tyding: gøyme, skjule
Dei kamuflerer maktbruken som går føre seg
Brukt som adjektiv:
Dette er ein kamuflert måte å innføre ordninga på