wordify
bokmålsordboka
kamel
SUBSTANTIV
Norr. kamell; gjennom l.ty. og gr. kamelos; fra semittisk gamal ‘pukkeldyr’
klauvdyr med pukkel; fellesbetegnelse for kamel og dromedar
Svelge/sluke kameler
Godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet
Kamel med to puklar; Camelus bactrianus
kameleon
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk og latin, fra gresk khamaileon ‘jordløve’
Krypdyr av familien Chamaeleontidae som skifter farge etter omgivelsene
I overført betydning: person som stadig skifter standpunkt etter forholdene; værhane
kamelhår
SUBSTANTIV
Ullhår av kamel som brukes til klær og lignende
kamelhårsfrakk
SUBSTANTIV
Frakk av kamelhår
nynorskordboka
kamel
SUBSTANTIV
Norr. kamell; gj l.ty. og gr. kamelos; frå semittisk gamal ‘pukkeldyr’
klauvdyr med pukkel; samnemning for kamel og dromedar
Svelgje/sluke kamelar
Godta noko som ein eigenleg er imot for å oppnå noko anna
Kamel med to puklar; Camelus bactrianus
kameldrift
SUBSTANTIV
al av kamelar
Flokk av kamelar som blir driven fram
kameldyr
SUBSTANTIV
Underorden av dei partåa hovdyra; Tylopoda
kameleon
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk og latin, frå gresk khamaileon ‘jordløve’
Krypdyr av familien Chamaeleontidae som kan skifte farge etter omgjevnadene
I overført tyding: person som stadig skiftar standpunkt etter forholda; vêrhane