wordify
bokmålsordboka
kai
SUBSTANTIV
Gjennom nederlandsk, fra fransk
Byggverk for lasting og lossing av fartøy, brygge, pir, utstikker
Legge, klappe til kai(a)
Skipet lå ved kai(a)
kaie
SUBSTANTIV
Lydord
Kråkefuglen Corvus monedula
kaiman
SUBSTANTIV
Gjennom spansk fra et karibisk språk
Amerikansk krokodille med bukpanser av beinplater innenfor hornplatene, av gruppen Caiman
kainitt
SUBSTANTIV
Av gresk kainos ‘ny’
Mineral som er avsatt i sjøvann og brukes til gjødsel
nynorskordboka
kai
SUBSTANTIV
Gjennom nederlandsk kaai, frå fransk quai, opphavleg frå keltisk ‘sandbanke, voll’
(større) byggverk av tre, mur eller betong ved stranda, til båtlandingsplass; pir, utstikkar
kaiarbeidar
SUBSTANTIV
bryggesjauar
kaiavgift
SUBSTANTIV
Avgift som skip må svare for å liggje ved kai
kaie
SUBSTANTIV
Jamfør svensk kaja, lydord
Heller liten kråkefugl; Corvus monedula