wordify
bokmålsordboka
kabinett
SUBSTANTIV
Av fransk cabinet, av middelalderlatin capanna; samme opprinnelse som kabin
Lite værelse med elegant utstyr
Lite utstillingslokale for sjeldne objekter
Som etterledd i ord som:
myntkabinett, vokskabinett
Forseggjort skap eller skrin med mange småskuffer
Kasse rundt radio- eller fjernsynsapparat
Om utenlandske forhold: (framstående medlemmer av en) regjering
kabinettssekretær
SUBSTANTIV
Funksjonær med ansvar for de kongeliges korrespondanse ved et hoff
Administrativ leder for et kabinett
kabinettsspørsmål
SUBSTANTIV
Sak som en regjering forelegger nasjonalforsamlingen med trussel om å gå av dersom den ikke får medhold
Regjeringen stilte kabinettsspørsmål, men ble nedstemt i Stortinget og gikk av
nynorskordboka
kabinett
SUBSTANTIV
Av fransk cabinet, av mellomalderlatin capanna; same opphav som kabin
Lite rom med elegant utstyr
Lite utstillingslokale for sjeldsynte ting
Som etterledd i ord som:
myntkabinett, vokskabinett
Forseggjort møbel til å ha kostesame ting eller småsaker i
Kasse omkring radio- eller fjernsynsapparat
Om utanlandske forhold: (viktigaste del av ei) regjering
kabinettsspørsmål
SUBSTANTIV
Sak som ei regjering legg fram for nasjonalforsamlinga med trugsmål om å gå av dersom ho ikkje får medhald
Regjeringa stilte kabinettsspørsmål
kabinettssekretær
SUBSTANTIV
Funksjonær med ansvar for korrespondansen til dei kongelege ved eit hoff
Administrativ leiar for eit kabinett