wordify
bokmålsordboka
kabal
SUBSTANTIV
Gjennom fransk cabale, fra hebraisk kabbala, opprinnelig ‘tradisjon, overlevering’
Kortspill for én person der målet er å legge alle kortene i en bestemt orden
Legge kabal
Få kabalen til å gå opp
Lykkes i å fullføre kabal slik at alle kortene ligger i en bestemt orden; ordne opp i en sammensatt og innviklet situasjon
Slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp hjemme
I overført betydning: innviklet situasjon som en må ordne opp i
Bemanning i skolen er en vanskelig kabal
nynorskordboka
kabal
SUBSTANTIV
Gjennom fransk cabale, frå hebraisk kabbala opphavleg ‘tradisjon, overlevering’
Kortspel for éin person der målet er å leggje alle korta i ei viss rekkjefølgje
Leggje kabal
Få kabalen til å gå opp
Lykkast i å fullføre kabal slik at alle korta ligg i ei viss rekkjefølgje; ordne opp i ein samansett og innvikla situasjon
Slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp heime
I overført tyding: innvikla situasjon som ein må ordne opp i
Den vanskelege lokalpolitiske kabalen