bokmålsordboka
junke
VERB
Fra engelsk slang, uvisst opphav
Sette narkotikasprøyte
junker
SUBSTANTIV
Norrønt junkeri, jungherra, av lavtysk junk(h)er ‘ung herre’
Om eldre eller utenlandske forhold: ung adelsmann
Adelig prøyssisk godseier på 1800–tallet som var tilhenger av et svært konservativt politisk parti
junker
SUBSTANTIV
Se junke
nynorskordboka
junker
SUBSTANTIV
Norrønt junkeri, jungherra, av lågtysk junk(h)er ‘ung herre’
Om eldre eller utanlandske forhold: ung adelsmann
Adeleg prøyssisk godseigar på 1800–talet som var medlem av eit særs konservativt politisk parti