wordify
bokmålsordboka
jubelår
SUBSTANTIV
Gjennom m.lat. annus jubilaeus ‘jubelår’ og gr. iobelaios; fra hebr. jobel ‘basun’, (fordi det jødiske jubelår ble innledet med basunblåsing)
Jødisk festår som holdes hvert 50. år
Festår i den romersk-katolske kirke (som holdes hvert 25. år) da kirken tilbyr fullstendig avlat til dem som oppfyller visse vilkår
år med sterk framgang, stort utbytte eller lignende
Laget avsluttet jubelåret med enda en strålende kamp
Tid for sjelden hendelse
Slikt hender bare hvert jubelår
nynorskordboka
jubelår
SUBSTANTIV
Gjennom lat. annus jubilaeus ‘jubelår’ og gr. iobelaios; frå hebr. jobel ‘basun’, (av di det jødiske jubelåret vart innleidd med basunblåsing)
Jødisk festår som blir halde kvart 50. år
Festår i den romersk-katolske kyrkja (som blir halde kvart 25. år) da kyrkja tilbyr avlat til dei som oppfyller visse vilkår
år med sterk framgang, stort utbyte eller liknande
2007 vart eit jubelår for sal av økologiske matvarer
Tid for sjeldan hending
Slikt hender berre kvart jubelår