bokmålsordboka
jak
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk , fra tibetansk
Langhåret husdyr i oksefamilie som lever i Sentral-Asia; Bos grunniens
jakaranda
SUBSTANTIV
Fra tupi
Tropisk tre med store blålige blomsterklaser
Hard, tung ved av jakaranda som brukes til finere snekkerarbeid
jakke
SUBSTANTIV
Jamfør mellomnorsk jakka, gjennom lavtysk, fra fransk jaque ‘kort trøye til å trekke over et panser’
Langermet klesplagg til overkroppen, med lukking foran, til å ha utenpå skjorte, bluse eller genser
Gå i bukse og jakke
En strikket jakke
Kaste jakka
Som etterledd i ord som:
jakku
SUBSTANTIV
Hunndyr av jak
nynorskordboka
jak
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk jakka ‘slå med sløv ljå’, kanskje samanheng med jagle, II hakke
Heller grunt hakk (til dømes i knivsegg, fjellvegg)
jak
SUBSTANTIV
Gj eng. , frå tibetansk
Langhåra husdyr i oksefamilie som lever i Sentral-Asia; Bos grunniens
jakaranda
SUBSTANTIV
Frå tupí-guaraní
Tropisk tre med store blålege blomsterklasar
Hard, tung ved av jakaranda som blir brukt til finare snikkararbeid
jake
SUBSTANTIV
Norrønt jaki
(tagget) isflak; tynt islag