bokmålsordboka
istid
SUBSTANTIV
Tid med så kaldt klima at store landområder blir dekket av is
I overført betydning:
Ny istid i forholdet øst–vest
nynorskordboka
istid
SUBSTANTIV
Tid(bolk) med så kaldt klima at store landområde blir dekte av is
Den siste istida slutta for om lag 10 000 år sidan
òg i overført tyding:
Den stalinistiske istida i Sovjetunionen