bokmålsordboka
isotop
SUBSTANTIV
Av gresk topos ‘sted, plass’
Variant av et grunnstoff med samme kjemiske egenskaper, men med en annen atomvekt
isotop
ADJEKTIV
Som er en isotop
Isotope grunnstoffer, varianter
isotopisk
ADJEKTIV
Isotop
nynorskordboka
isotop
SUBSTANTIV
Av gresk topos ‘stad, plass’
Kvar av fleire variantar av eit grunnstoff med same atomnummer, men med ulik atomvekt
Deuterium og tritium er isotopar av hydrogen
isotop
ADJEKTIV
Som er ein isotop
Isotope atom av same grunnstoffet
isotopisk
ADJEKTIV
Isotop