wordify
bokmålsordboka
intonasjon
SUBSTANTIV
Fra fransk; jamfør intonere
I musikk: fastsetting av en tone (med et intrument eller med stemmen)
Sangerens intonasjon lå litt for høyt
Ha presis intonasjon
I orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
Arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
I språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang
nynorskordboka
intonasjon
SUBSTANTIV
Frå fransk; jamfør intonere
I musikk: fastsetjing av ein tone (med eit instrument eller med røysta)
Songaren hadde ein presis intonasjon
I orgel- og pianobygging: siste justering for å få alle røystene i instrumentet til å klinge godt saman
Dei brukte lang tid på montering og intonasjon av orgelet
I språkvitskap: setningsmelodi, tonegang