bokmålsordboka
internasjonal
ADJEKTIV
Jamfør inter- og nasjonal
Som gjelder flere nasjoner eller stater; mellomfolkelig
Internasjonale avtaler
Et internasjonalt idrettsstevne
Gjøre internasjonal karriere
Den internasjonale domstolen i Haag
Brukt som adverb
Være kjent internasjonalt
internasjonale
SUBSTANTIV
Fra fransk opprinnelig (union) internationale ‘internasjonal (union)'
Internasjonal sammenslutning av organisasjoner, særlig sosialistiske og kommunistiske organisasjoner
Den første internasjonalen
internasjonalisme
SUBSTANTIV
Bevegelse eller holdning som tar sikte på å fremme mellomfolkelig samarbeid
internasjonalist
SUBSTANTIV
Tilhenger av internasjonalisme
nynorskordboka
internasjonal
ADJEKTIV
Jamfør inter- og nasjonal
Som gjeld fleire nasjonar eller statar; mellomfolkeleg
Internasjonalt samarbeid
Internasjonal luftfart
Eit internasjonalt idrettsstemne
Den internasjonale domstolen i Haag
Brukt som adverb
Både her i landet og internasjonalt
internasjonale
SUBSTANTIV
Frå fr., opphavleg (union) internationale ‘internasjonal (union)'
Internasjonal samanslutning av organisasjonar, særleg sosialistiske og kommunistiske organisasjonar
Den første internasjonalen
internasjonalisering
SUBSTANTIV
Samfunnet blir prega av internasjonalisering
internasjonalisme
SUBSTANTIV
Rørsle el haldning som har som må å fremje mellomfolkeleg samarbeid