wordify
bokmålsordboka
intern
ADJEKTIV
Av latin internus ‘indre’
Innenfor en bedrift, organisasjon eller lignende; motsatt ekstern
Nybegynnere får intern opplæring i bedriften
Det er interne problemer i partiledelsen
Stillingen ble besatt ved internt opprykk
Brukt som adverb
Vanskelighetene må løses internt og uten hjelp utenfra
internat
SUBSTANTIV
Fra fransk; jamfør internere
Bygning der skoleelever har kost og losji; elevhjem
Det er internat ved skolen
internasjonale
SUBSTANTIV
Fra fransk opprinnelig (union) internationale ‘internasjonal (union)'
Internasjonal sammenslutning av organisasjoner, særlig sosialistiske og kommunistiske organisasjoner
Den første internasjonalen
internasjonalisme
SUBSTANTIV
Bevegelse eller holdning som tar sikte på å fremme mellomfolkelig samarbeid
nynorskordboka
intern
ADJEKTIV
Av latin internus ‘indre’
Innanfor ei bedrift, ein organisasjon eller liknande; motsett ekstern
Eit internt problem
Tilskot til intern opplæring i verksemdene
Tilsetjinga skulle gå føre seg ved internt opprykk
Brukt som adverb
Drøfte noko internt i kommunen
internasjonalist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av internasjonalisme
internasjonale
SUBSTANTIV
Frå fr., opphavleg (union) internationale ‘internasjonal (union)'
Internasjonal samanslutning av organisasjonar, særleg sosialistiske og kommunistiske organisasjonar
Den første internasjonalen
internasjonalisering
SUBSTANTIV
Det å internasjonalisere
Samfunnet blir prega av internasjonalisering