wordify
bokmålsordboka
interim
SUBSTANTIV
Fra latin ‘i mellomtiden’; jamfør inter-
Foreløpig tilstand; mellomtid
interimskvittering
SUBSTANTIV
interimsregjering
SUBSTANTIV
Midlertidig regjering
interimsstyre
SUBSTANTIV
Midlertidig styre
nynorskordboka
interim
SUBSTANTIV
Frå latin ‘i mellomtida, førebels’; jamfør inter-
Førebels tilstand; mellomtid
interimsregjering
SUBSTANTIV
Mellombels regjering
interimsstyre
SUBSTANTIV
Mellombels styre
interimistisk
ADJEKTIV
Som gjeld førebels; mellombels