wordify
bokmålsordboka
insekt
SUBSTANTIV
Fra latin av insecare ‘skjære inn’, egentlig ‘dyr med innskjæringer’
Leddyr av klassen Insecta
insektbestøvning
SUBSTANTIV
Bestøvning ved hjelp av insekter
insektlim
SUBSTANTIV
Klebrig stoff som smøres på stammen av frukttrær for å hindre insekter i å krype opp
insekteter
SUBSTANTIV
Pattedyr av ordenen Insectivora
Spissmus og pinnsvin tilhører insekteterne
nynorskordboka
insekt
SUBSTANTIV
Latin insectum, perfektum partisipp n av insecare ‘skjere inn’, eigenleg ‘dyr med innskjeringar’
Leddyr med tredelt kropp, tre par føter og to par venger av klassa Insecta
insektbit
SUBSTANTIV
bit av insekt
insektlære
SUBSTANTIV
entomologi
insektetar
SUBSTANTIV
I fleirtal: orden av klassa pattedyr; Insectivora
Dyr som høyrer med til ordenen insektetarar sjå insektetar 1
Dyr som lever av insekt