bokmålsordboka
innvandrer
SUBSTANTIV
Person som har innvandret i et land, immigrant
Mange land ser seg nødt til å regulere strømmen av innvandrere
innvandre
VERB
Vandre, dra inn (i et land for å leve der varig), immigrere
Planten har innvandret i senere tid
Familien innvandret fra Tyskland på 1700-tallet
nynorskordboka
innvandrar
SUBSTANTIV
Person som vandrar (eller har vandra) inn i eit land; immigrant
Straumen av innvandrarar til Amerika
Mange av innvandrarane her i landet har vorte norske statsborgarar
innvandre
VERB
Vandre, dra inn (i eit land for å busetje seg fast); immigrere
Mange danske familiar innvandra til Noreg på 1600- og 1700-talet
Om dyr, planter: breie, spreie seg over eit område utanfrå
Rådyra innvandra heller seint til Noreg