wordify
bokmålsordboka
innskrenkethet
SUBSTANTIV
innskrenke
VERB
Etter tysk einschränken; beslektet med skranke
Gjøre mindre, redusere
Innskrenke presidentens makt
Fabrikken måtte innskrenke (driften)
snever, bornert
Som adjektiv i perfektum partisipp: lite begavet
Hans kunstoppfatning er temmelig innskrenket
Være litt innskrenket
Refleksivt: begrense seg til, nøye seg med
Administrasjonen innskrenket seg til fem personer
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "innskrenket" i nynorskordboka