wordify
bokmålsordboka
innlemmelse
SUBSTANTIV
Det å innlemme; innlemming
Innlemmelse av et land i en allianse
innlemming
SUBSTANTIV
Det å innlemme; innlemmelse
Innlemming i EU
innlemme
VERB
Etter tysk eingliedern
Ta opp i og gjøre til medlem; gjøre til del av
Landet ble innlemmet i imperiet
Innlemme noen i familien
Gjenstandene ble innlemmet i samlingene
nynorskordboka
innleme, innlemme
VERB
Etter tysk eingliedern
Ta opp i og gjere til medlem; gjere til del av
Island vart innlema i Noregsveldet
Han ynskte å innleme målarstykket i samlinga si