bokmålsordboka
inner-
SAMMENSATT PREFIKS
Norrønt innar-, av innarr ‘lenger inn’
Førsteledd i ord som hører til eller befinner seg i det indre av noe; til forskjell fra ytter-; i ord som innerblink, innerlomme og innervegg
nynorskordboka
inner-
SAMMENSATT PREFIKS
Frå bokmål, norrønt innar-, av innarr ‘lenger inn’; jamfør innar
Førsteledd i ord som høyrer til eller er i det indre av noko; til skilnad frå ytter-; i ord som innerside, innertelt og innertreff