wordify
bokmålsordboka
inkarnasjon
SUBSTANTIV
Fra senlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere
legemliggjøring, legemliggjørelse av en idé eller egenskap
Hun står for meg som inkarnasjonen av godhet og kjærlighet
Det at en guddom viser seg i form av et menneske eller et dyr
nynorskordboka
inkarnasjon
SUBSTANTIV
Frå seinlat. incarnatio; av lat. incarnare; jamfør inkarnere
lekamleggjering, personifisering av ein idé el eigenskap
Han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
Det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr
inkarnasjonsdogme
SUBSTANTIV
Dogme om Guds inkarnasjon; sjå inkarnasjon