bokmålsordboka
ingeniør
SUBSTANTIV
Fra fransk, av middelalderlatin ingenium ‘(krigs)maskin’, av latin ingenium ‘begavelse, oppfinningsevne’
Person med høyere teknisk utdanning; forkortet ing.; jamfør sivilingeniør
ingeniørhøgskole, ingeniørhøyskole
SUBSTANTIV
Fra 1976: treårig teknisk skole
ingeniørvåpen
SUBSTANTIV
Del av en hær som har ansvar for mobilitet og beskyttelse mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske stridsmidler
nynorskordboka
ingeniør
SUBSTANTIV
Frå fransk, av mellomalderlatin ingenium ‘(krigs)maskin’, av latin ingenium ‘huglag, skarpsinn, oppfinningsevne’
Person med høgare teknisk utdanning; forkorta ing.; jamfør sivilingeniør
ingeniørhøgskole, ingeniørhøgskule
SUBSTANTIV
Frå 1976: treårig teknisk skule
ingeniørkunst
SUBSTANTIV
Avansert teknikk innanfor ingeniørfaget
Avansert konstruksjon eller byggverk basert på ingeniørkunst
Brua er eit fint stykke ingeniørkunst