bokmålsordboka
informere
VERB
Av latin informare ‘forme, lage, skildre’
Gi opplysning (om noe); opplyse, underrette
Informere om noe
De berørte er informert
Bli informert om saken gjennom pressen
Brukt som adjektiv
En informert kilde
Informert samtykke
Samtykke fra pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpen som blir tilbudt
nynorskordboka
informere
VERB
Av latin informare ‘forme, lage, skildre’
Gje opplysning (om noko); opplyse, underrette
Informere om noko
Vere godt informert
Han vart informert om saka gjennom avisene
Brukt som adjektiv
Ein informert debatt
Informert samtykke
Samtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode