wordify
bokmålsordboka
indisium
SUBSTANTIV
Av latin indicium ‘tegn, merke’; jamfør indikere
Forhold eller omstendighet som indirekte kan tjene som bevis på noe; sannsynlighetsbevis
Bli dømt på indisier
Et sterkt indisium
nynorskordboka
indisium
SUBSTANTIV
Av latin indicium ‘teikn, merke, prov’; jamfør indikere
Omstende som omveges kan tene til å prove noko; teikn på at noko er sannsynleg
Bli dømd på indisium