wordify
bokmålsordboka
impuls
SUBSTANTIV
Av latin impulsus ‘støt, tilskyndelse’, av impellere ‘støte til, skyve fram’
innskytelse, innfall
Handle ut fra en plutselig impuls
Idé eller inspirasjon som setter i gang en utvikling eller prosess
De er påvirket av impulser fra utlandet
Skifte miljø og få nye impulser
Kortvarig støt av elektrisk energi; puls
I fysikk: produkt av en kraft og den tiden kraften virker; kraftstøt
impulshandling
SUBSTANTIV
Plutselig, uoverveid handling
impulsivitet
SUBSTANTIV
Det å være impulsiv
impulskjøp
SUBSTANTIV
Det å kjøpe noe på impuls fordi en blir så fristet
Jeg må begrense antallet impulskjøp
Vare som er kjøpt på impuls
Han har skapet fullt av impulskjøp
nynorskordboka
impuls
SUBSTANTIV
Av lat. impulsus ‘støyt, tilskunding’, av impellere ‘støyte til, skuve fram’
innfall
Ho handla på rein impuls
Idé eller inspirasjon som set i gang ei utvikling eller ein prosess
Reise ut og få nye impulsar
Det nye miljøet gav dei mange nye impulsar
Kort støyt av elektrisk energi; puls
I fysikk: produkt av ei kraft og tida ho verkar; kraftstøyt
impulshandling
SUBSTANTIV
Brå, lite gjennomtenkt handling
impulsivitet
SUBSTANTIV
Det å vere impulsiv
impulskjøp
SUBSTANTIV
Det å kjøpe på impuls fordi ein blir freista
Butikkane freistar til impulskjøp
Vare kjøpt på impuls
Han har skapet fullt av impulskjøp