wordify
bokmålsordboka
improvisasjon
SUBSTANTIV
Fra italiensk; jamfør improvisere
Det å framføre et musikkstykke, dikt eller lignende uten forberedelse; det å improvisere
Jazzmusikken er preget av improvisasjon
Musikkstykke, dikt og lignende som er improvisert
Talen var en improvisasjon
Det å gjøre noe spontant og uten forberedelse
Evne til improvisasjon er viktig i jobben
nynorskordboka
improvisasjon
SUBSTANTIV
Frå italiensk; jamfør improvisere
Det å framføre eit musikkstykke, dikt eller liknande utan førebuing; det å improvisere
Teaterstykket har rom for improvisasjon og innspel frå publikum
Musikkstykke, dikt eller liknande som er improvisert
Tala var ein improvisasjon
Det å gjere noko spontant og utan førebuing
Evne til improvisasjon er viktig i jobben