bokmålsordboka
impresario
SUBSTANTIV
Fra italiensk , av impresa ‘foretak’
Person som formidler engasjementer for utøvende kunstnere eller ensembler (og som står for planleggingen og den forretningsmessige siden av arrangementene); manager
nynorskordboka
impresario
SUBSTANTIV
Frå italiensk , av impresa ‘føretak’
Person som formidlar engasjement for utøvande kunstnarar eller ensemble (og som står for planlegginga og den forretningsmessige sida av arrangementa); manager