wordify
bokmålsordboka
imbesil
ADJEKTIV
Gjennom fransk, fra latin imbecillus ‘veik, sykelig’
Tåpelig, dum; idiotisk
En gjeng imbesile medarbeidere
En imbesil forbikjøring
imbesilitet
SUBSTANTIV
Det å være imbesil tåpelighet
nynorskordboka
imbesil
ADJEKTIV
Gjennom fransk, frå latin imbecillus ‘veik, sjukleg’
Tåpeleg, dum; idiotisk
Imbesile rikingar
Imbesil fnising
imbesilitet
SUBSTANTIV
Det å vere imbesil toskeskap