wordify
bokmålsordboka
ikon
SUBSTANTIV
Av gr. eikon ‘bilde’
gresk-ortodoks helgenbilde, ofte malt i olje på tre
På veggen hang et russisk ikon
Noen eller noe som symboliserer en epoke, en kultur, en nasjon eller lignende
Forfatteren ble et ikon for 68-generasjonen
Pandaen er et nasjonalt ikon i Kina
Lite, stilisert bilde som symboliserer funksjon eller betydning; grafisk symbol på dataskjerm eller lignende
Klikk på ikonet nederst på siden
ikonografi
SUBSTANTIV
Jamfør ikon og -grafi
Gren av kunsthistorien som studerer kunstverks innhold, opprinnelse og utvikling
Kunstnerisk bruk av visuelle virkemidler med symbolsk innhold
Ikonografien i tungrocken
ikonoklasme
SUBSTANTIV
Fra gresk; jamfør ikon
Motstand mot bruk av bilder i gudsdyrkelsen; billedstorm
ikonoklast
SUBSTANTIV
Fra gresk; jamfør ikon
Person som er tilhenger av ikonoklasme; billedstormer
nynorskordboka
ikon
SUBSTANTIV
Av gr. eikon ‘bilete’
gresk-ortodoks helgenbilete, ofte måla i olje på tre
Det hang eit russisk ikon på veggen
Nokon eller noko som symboliserer ein epoke, ein kultur, ein nasjon eller liknande
Polfararen er eit nasjonalt ikon
Hurtigruta er blitt eit ikon
Lite, stilisert bilete som symboliserer funksjon eller tyding; grafisk symbol på dataskjerm eller liknande
Klikk på ikonet under overskrifta
ikonografi
SUBSTANTIV
Jamfør ikon og -grafi
Grein av kunsthistoria som studerer innhaldet, opphavet og utviklinga til kunstverk
Kunstnarleg bruk av visuelle verkemiddel med symbolsk innhald
Ikonografien i bygdefilmen
ikonoklasme
SUBSTANTIV
Frå gresk; jamfør ikon
Motstand mot bruk av bilete i gudsdyrkinga; biletstorm
ikonoklast
SUBSTANTIV
Frå gresk; jamfør ikon
Person som er tilhengjar av ikonoklasme; biletstormar