wordify
bokmålsordboka
høvel
SUBSTANTIV
Lavtysk
Redskap til å jevne en overflate med
Hun brukte høvel for å få kanten rett
Skrape- eller skjæreredskap med lignende utforming eller funksjon som høvel
Barbere seg med høvel
høvelbenk
SUBSTANTIV
Arbeidsbenk til å spenne fast gjenstander av tre som skal bearbeides
høvelmaskin
SUBSTANTIV
Av høvel
Maskin til å høvle tre eller metall med
høvelspon
SUBSTANTIV
Spon etter høvling
nynorskordboka
høvel
SUBSTANTIV
Lågtysk
verktøy til å jamne eller forme ei overflate med
Jamne bordet med høvel
Skrape- eller skjerereiskap med liknande utforming eller funksjon som høvel
Barbere seg med høvel
høvelbenk
SUBSTANTIV
Arbeidsbenk til å spenne fast og høvle eller arbeide med trestykke på
høvelflis
SUBSTANTIV
flis etter høvling; høvelspon
høvelkaure, høvelkåre
SUBSTANTIV
kaure etter høvling; høvelspon