wordify
bokmålsordboka
hørsel
SUBSTANTIV
Evne til å høre; høreevne
Ha dårlig hørsel
Miste hørselen
hørselsevne
SUBSTANTIV
Evne til å høre; høreevne, hørsel
Miste hørselsevnen
hørselssans
SUBSTANTIV
høresans, hørsel
hørselsinntrykk
SUBSTANTIV
Sanseinntrykk som en får gjennom hørsel
nynorskordboka
høyrsel, høyrsle
SUBSTANTIV
Evne til å høyre; høyreevne
Ha dårleg høyrsel
Miste høyrsla
Det å høyre
høyrselssvekking, høyrslesvekking
SUBSTANTIV
Dårlegare eller nedsett høyrsel
høyrselsinntrykk, høyrsleinntrykk
SUBSTANTIV
Sanseinntrykk som ein får gjennom høyrselen
høyrselsnerve, høyrslenerve
SUBSTANTIV
Nerve som leier impulsar frå det indre øyret til hjernen; høyrenerve