wordify
bokmålsordboka
hypotenus
SUBSTANTIV
Fra gresk , av hypoteinusa ‘som strekker seg under’, av hypo- og teinein ‘strekke’; jamfør hypo-
Lengste side i en rettvinklet trekant; til forskjell fra katet
nynorskordboka
hypotenus
SUBSTANTIV
Av gresk hypoteinusa ‘som strekkjer seg under’, av hypo- og teinein ‘strekkje’; jamfør hypo-
Lengste side i ein rettvinkla trekant; til skilnad frå katet