bokmålsordboka
hyl
SUBSTANTIV
Av hyle
Hylende lyd
Sette i et hyl
hylekor
SUBSTANTIV
Gruppe av meningsfeller som uttrykker sterk misnøye over noe
Delta i hylekoret
hyll
SUBSTANTIV
Jamfør da. hyld og sv. hyll
Busk eller lite tre i slekta Sambucus med store, finnete blad og stor, grenete blomsterstand, for eksempel rødhyll og svarthyll
hylle
SUBSTANTIV
Beslektet med hjell
Vannrett bord eller plate beregnet til å legge eller sette noe på
Vi måtte sette opp flere hyller for å få plass til bøkene
Tekanna stod til pynt på en hylle
Legge noe på hylla
Slutte med noe
Han la fotballkarrieren på hylla
Komme på rett hylle
Komme på rett plass i livet
Ha et yrke som svarer til de evner og interesser en har
Fra/på øverste hylle
Blant de eller det beste
Hente spillere fra øverste hylle
Hun kan plukke trenerjobber på øverste hylle
Som etterledd i ord som:
Møbel med flere vannrette bord over hverandre festet til sidevegger
Det står en hylle mot den ene veggen
Som ettterledd i ord som:
Avsats i fjellvegg; berghylle
Sauen falt ned på en hylle under stupet
nynorskordboka
hyl
SUBSTANTIV
Av hyle
Kvinande rop, yl
Setje i eit hyl
hylekone
SUBSTANTIV
Av hyle
hylekor
SUBSTANTIV
Gruppe av meiningsfellar som uttrykkjer misnøye over noko
Vere med i hylekoret mot leiinga
hyling
SUBSTANTIV
Truleg frå l.ty.; av nederl. hullen ‘hylje, vikle’
Ugreie, vase på fiskegarn; vase av garn i sjøen
Garna låg i hyling og vase