wordify
bokmålsordboka
hule, hole
SUBSTANTIV
Norrønt hola
Hulrom i fjell eller jord
Grevlingen graver seg en hule med flere ganger og åpninger
Berghule, jordhule
Hulrom i eller på kroppen
Armhule, øyehule
Brysthule, bukhule, kroppshule
Rom, sted der en kan holde til uforstyrret
Trekke seg tilbake til sin private hule
hule, hole
VERB
Gjøre hul
Hule ut en stokk, et treskoemne
huleboer, holeboer, holebuer, hulebuer
SUBSTANTIV
Særlig om steinalderkultur: menneske som bor i hule
nynorskordboka
hole, hóle
SUBSTANTIV
Langvoren høgd, jordrygg mellom to djupe søkk eller bekkefar
hole, hòle
SUBSTANTIV
Norrønt hola; av hol
Holrom inni berg eller under jordoverflata
Ei underjordisk hòle
Holrom i kroppen
Til dømes:
bukhole, bukhòle, munnhole, munnhòle
Søkk i lende, berg, kjøt og liknande